Derfor finner du ikke lykken som gründer (og hva jeg fortsatt er skikkelig flau over)

Jeg er selv en av de kvinner som i mange år har vært mer eller mindre gründer og med varierende grad av suksess. Men det har kostet på mange plan og hadde jeg visst hva jeg vet nå da jeg startet, så hadde jeg gjort det på en helt annen måte!

 

Det startet nemlig med gamle oversett behov, blant annet behovet for å bli sett og for å være noe eller noen. Og et behov for å skape noe meningsfylt i livet mitt.

 

Jeg forstod bare ikke at de behov ble ikke oppfylt ved å bli gründer!

 

Og i den mer konkrete avdeling var motivasjonen (og når jeg skriver det når synes jeg det er skikkelig flaut) at tjene mange penger, kunne jobbe når det passet meg og slippe et A4 liv. Naivt ja, men det er dessverre den versjonen som blir presentert når man søker veiledning og hjelp til å bli gründer og som lyder forførende for mange. Også for meg, og så mye enklere enn å skulle forholde seg til de gamle behov som var oversett.

 

Nå skal jeg ikke påstå at alle kvinner som starter opp for seg selv har oversett behov. Men det er ikke noen tvil om at det er en trend å anbefale kvinner å hoppe fra sin faste jobb og starte opp for seg selv, kanskje som en del i at finne seg selv. Og det blir presentert som en enkelt løsning hvor man kan jobbe lite og tjene mye.

 

Jeg vet nå at det finnes andre ting du kan gjøre i stedet, hvis du ønsker mer mening, glede og flow, for det er slett ikke en dans på roser å være gründer. Og det passer heller ikke for alle.

 

Det virker det forlokkende å bli gründer fremfor å se på hvordan man ellers har det i sitt liv. Og det er en generell mening om at man er tøff og modig hvis man starter opp for seg selv men jeg ser dessverre at mange som starter opp, gjør som jeg gjorde, for å dekke andre behov. Og statistikk viser dessverre også at kun 1 av 10 som starter opp lykkes med å skape en lønnsom business. Så kan man alltid si at det er en stor personlig læring i å prøve og satse men hvis det er en snarvei til å skape det meningsfylt liv, uten å bli gründer, ja da hadde jeg i hvert fall valgt det.

Da jeg startet opp, savnet jeg å bli sett, hørt og finne en mening med livet mitt og derfor satset jeg som tekstilhåndverker, på skjerfproduksjon i Kina! Jeg drømte om ”noe mer”. Jeg synes jeg var modig som satset men hadde mye vondt i magen for om det skulle gå. Jeg overhørte alle varsellamper rundt meg og i meg og satset et pent stort penge beløp på bambus/silkeskjerf og metalesker de skulle pakkes i.

 

Jeg tok action, jobbet mye og var målbevisst for å lykkes. Men hele veien overhørte jeg meg selv og det endte selvsagt med at jeg ikke fikk skjerfene i noen butikker eller solgt store mengder av dem.

 

Det var en del områder jeg feilet på men den største feilen som jeg ser det var at mitt motiv for å bli gründer slett ikke handlet om gode produkter, salg, markedsføring og målgruppe eller et behov for å hjelpe andre mennesker! Og at jeg ikke lyttet til min indre GPS underveis.

 

Jeg er fortsatt selvstendig men har endret retning siden jeg holdt på med skjerf og nå er min motivasjon hva jeg elsker å jobbe med, hvordan jeg kan berike verden og hjelpe andre mennesker med akkurat det jeg kan. Penger og status er for alvor blitt sekundært selv om jeg merker, at når jeg deler av det jeg best kan, ja da tjener jeg også penger.

 

Men pengene og statusen (bli sett, være ”noen) må ut av likningen når vi skal bli gründere, fordi livet kommer aldri til å føles bedre eller i flow selv om du har suksess, hvis ikke du har gjort ditt indre arbeide først.

 

Jeg synes det er fantastisk når kvinner lykkes som gründere og når kvinner tar 100% ansvar i livet sitt, tjener egne penger og ikke lar seg stanse av hva eller hvem de er. Jeg ved bare at det å bli gründer ikke er for alle og at det finnes andre og mye mer nytelsesfulle måter å skape et meningsfullt liv med masser flow.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *